«Englene som gjerne skulle vært blekkspruter»

Blekkspruter har mange armer, noe som jeg innbiller meg at de ansatte ved Sauda DMS både titt og ofte skulle ønske at de var utstyrt med når det røyner på.

Jeg har vært pårørende til en pasient på DMS siden april 2019, besøker henne flere ganger i uken og har sett hvordan arbeidshverdagen til pleierne er. Jeg ser hvor travelt de har det og hvor hardt de jobber for å få tiden til å strekke til. Jeg kan kjenne på hvordan de har det når de hele tiden opplever at de ikke strekker til.

De fleste pasientene er krevende og må ha hjelp til alt 24/7. Stå opp, stelle seg, kle på seg, serveres mat enten på rommet eller på dekket bord i fellesrommet osv. Det piper i alarmer, det ringes og det springes fra hele tiden. Akutte ting skjer og må løses der og da. Pasientene er mange og diagnosene er krevende. Noen er sengeliggende, andre er demente og vandrer rundt i ganger og rom hele døgnet. Noen er utagerende og slår, sparker og kjefter.  Dødsfall skal håndteres. Fortvilte pårørende skal ha sin oppfølging enten i møter eller på telefon. Inn i mellom alt dette skal pasientene følges til lege, fysioterapi og tannlege.

De ansatte på DMS-en fortjener ikke å ha det sånn. Det kreves flere «engler» for å klare utfordringen ved DMS-en nå. Det gjør meg vondt å se alle de flotte damene slite seg ut og ikke føle at det blir tatt på alvor når de etterlyser flere hender. Køen av trengende pasienter er stor og tar nok aldri slutt.

Dette kan ikke fortsette.