Under doktorpromosjonen 24. januar fekk Lillan Mo Andreassen overrekt diplomet som viser at ho har fullført doktorgraden ved Universitetet i Bergen. Ved doktorpromosjonen ber alle dei nye doktorane kapper, det same gjer rektor og dekanane. På bildet har Mo Andreassen nettopp handhelsa på og tatt imot vitnemålet/diplomet frå rektor Dag Rune Olsen (i raud kappe, med kjede) og helsar deretter på unversitetsdirektør Kjell Bernstrøm (blå kappe).
Under doktorpromosjonen 24. januar fekk Lillan Mo Andreassen overrekt diplomet som viser at ho har fullført doktorgraden ved Universitetet i Bergen. Ved doktorpromosjonen ber alle dei nye doktorane kapper, det same gjer rektor og dekanane. På bildet har Mo Andreassen nettopp handhelsa på og tatt imot vitnemålet/diplomet frå rektor Dag Rune Olsen (i raud kappe, med kjede) og helsar deretter på unversitetsdirektør Kjell Bernstrøm (blå kappe). FOTO: Thor Brødreskift, Universitetet i Bergen.

Skapte endring med doktorgrad

Lillan Mo Andreassen disputerte i haust. Legemiddeldetektiven sine funn og artiklar har bidratt til endring av praksis for oppfølging av sjukeheimspasientar.

Det var i fjor vår Lillan Mo Andreassen leverte inn doktorgraden. I haust disputerte ho ved Universitetet i Bergen. Avhandlinga ho skreiv og disputasen handla om diabetes i sjukeheimar, og at sjukeheimsbebuarar med diabetes er utsett for overbehandling med medisinar generelt og diabetesmedisinar spesielt.

Legemiddeldetektiv

Saudabuen starta arbeidet med doktorgraden i 2011. Ho arbeidde med avhandlinga fram til 2015, før ho tok ein pause. I fjor vår tok ho opp arbeidet igjen og blei ferdig med doktorgraden.

Tidlegare hadde ho skrive ei masteroppgåve om legemiddelbehandling av sjukeheimspasientar, og ho er utdanna farmasøyt.

Blant funna 34-åringen gjorde var at seks av ti bebuarar i norske sjukeheimar hadde opplevd farleg låge blodsukkerverdiar, og at 45 prosent av bebuarane med diabetes hadde verdiar som gjorde at ein burde vurdere å fjerne eller redusere diabetesmedisinane.

– Når eg presenterer meg og folk lurer på kva eg jobbar med, så seier eg ofte at eg er ein legemiddeldetektiv, seier Andreassen.

Ho jobbar ved RELIS (Regionalt legemiddelinformasjonssenter Vest) i Bergen. RELIS gir informasjon om legemiddel, og blei etablert for å bidra til rasjonell og riktig bruk av legemiddel. Tenesta er offentleg finansiert og uavhengig av legemiddelprodusentane.

– Eg synest det er spanande å fordjupe meg i legemiddel og bruken av dei. Det er eldre som bruker mest legemiddel. Generelt blir legemiddel i hovudsak testa på unge, friske menn som er 20-25 år gamle, og retningslinjene for bruken av legemidla blir skrive på bakgrunn av det. Det er ikkje alltid representativt for eldre, og iallfall ikkje for eldre som treng fleire legemiddel. Det gjorde at det var spanande å gå i djupna på, forklarer Andreassen.

– Blei du overraska over funna du gjorde?

– Eg blei vel litt overraska, ja. Særleg over at det var så mange som hadde veldig låge blodsukkerverdiar, noko som indikerer at det var mange som blei overbehandla. Omfanget overraska meg.

Avhandling med resultat

I RELIS arbeider 34-åringen med å gi publikum informasjon og helsepersonell beslutningsstøtte for legemiddelbehandling. Ho underviser også anna helsepersonell og studentar om legemiddelbruk som ein del av RELIS sitt mandat.

Hennar arbeid med doktorgradavhandlinga har bidrege til auka medvit og merksemd rundt legemiddelbruk blant eldre, spesielt på sjukeheimar.

– Det er veldig kjekt å sjå at avhandlinga og arbeidet med ho nyttar. Det er fleire som har tatt tak i funna og fleire som jobbar med temaet. For eksempel er det starta undervisningstiltak for sjukepleiarar og helsefagarbeidarar som gjeld behandling og oppfølging av eldre med diabetes, mellom anna på bakgrunn av funna eg gjorde. Eg var på ein lokal konferanse på hausten i 2018, og då møtte eg folk som blei veldig entusiastiske då dei fann ut kven eg var, fordi artiklar eg hadde skrive i samanheng med doktorgradarbeidet er del av inspirasjonen for deira undervisningsopplegg. Det overraska, samtidig som det var kjekt, forklarer ho.

Vil gå meir i djupna

Sjølv om ho fann arbeidet med doktorgradavhandlinga både givande og spanande, er ho ikkje sikker på at ho kjem til å gå i djupna på eit fagtema i same grad framover.

– Det er fint med denne jobben at eg får moglegheita kvar dag til å fordjupe meg i tema kor andre har stilt spørsmål eller lurer på noko dei ser i praksis. Det blir nok ikkje ei ny doktorgrad på meg, det er deilig å sleppe alle reglane som følger med ein doktorgrad. Men eg kjem heilt sikkert til å fordjupe meg i nye tema og forskningsprosjekt, og med ein doktorgrad er eg godkjent til å forske sjølvstendig, seier Andreassen.