Tidligere i år satte pandemien hele samfunnet på prøve. Mange fikk da opp øynene for hvor viktige flere arbeidsgrupper var for at hverdagen vår skulle fungere.
De som jobbet i varehandelen fikk brått en ny hverdag med tomme hyller, og en statsminister som oppfordret folk til ikke å hamstre i butikken. Lærerne måtte hive seg rundt for å mestre en helt ny form for undervisning. Helsesektoren ble hardt presset og renholderne fikk mer en nok å gjøre.
Flere industribedrifter opplevde at markedene kollapset over natten. Svært mange ble kastet ut i arbeidsledighet og permitteringer. Velferdsstaten og de offentlig ansattes innsats kom tydelig til syne for alle. Bra at vi hadde et sikkerhetsnett.
Bussjåførene var en av de gruppene som var nødt til å gå på jobb mens andre kunne holde seg hjemme. Mange kunne nå se at de arbeidsfolkene som gikk på jobb var selve limet som fikk alt til å gå rundt i hverdagen. Det ble gitt applaus fra balkonger. Leserinnlegg med støtte ble skrevet. Men skulle det bare stoppe der?
NHO og arbeidsgiverne er nå ute og sier at det ikke passer å streike akkurat nå. Enkelte vil også være så dristige å kalle streiken usolidarisk. For det første så vil det aldri passe å streike. For det andre så er den ingen så har vært så solidarisk som de som har vært på jobb mens andre har hatt hjemmekontor. Samfunnet stopper helt opp for alle om ikke disse arbeidsfolka kommer seg på jobb. De har også til felles at de har krevende jobber med lav lønn og status. Det er her streiken kommer inn. Applaus er bra, men det betaler ikke regningene.
Det som er både usolidarisk og direkte skammelig, det er lønna til direktørene. En bussdirektør tjener omtrent hele årslønna til en sjåfør på en måned! Lederne har forøvrig hatt en lønnsvekst som vanlige folk bare kan drømme om. De har stort ansvar og jobber mye vil noen si, men ikke i nærheten av hva en bussjåfør har. De som kjører skolebarn våre på rasutsatte veger, jobber 70 timers uke, men som får kun får betalt for halvparten. De som ikke rekker å gå på do, og må ta sikkerhetssjekken på fritida. De som streiker.
Det er på høy tid at sjåførene får den lønna som arbeidsgiverne faktisk har lovet dem i 13 år.
Folk flest ser at det som er usolidarisk, det er å bevilge seg selv skyhøye lønninger og bonuser samtidig som heltene våre stadig får lavere lønn og dårligere arbeidsforhold. Bussjåførene streiker ikke bare for seg selv. – De streiker for at noen skal kjøre buss i fremtiden.