Kommuner som er der for folk – kommuneøkonomi

Ei lita jente bæres ut av bilen i armene til far og skal inn i barnehagen for første gang. En eldre mann får hjelp av sønnen sin til å skrive en søknad om hjemmehjelp. En ung jente ringer NAV fordi hun har flyttet fra samboeren sin og trenger råd om bolig og økonomisk hjelp. En skolelev springer fra skolen til frivilligsentralen for å gjøre lekser og treffe venner, i en trygg arena frem til foreldrene kommer fra jobb.

Dette er bare få eksempler på det som rører seg daglig i en kommune. Både politikere, administrasjon og ansatte i kommunene ønsker å gi folk gode tjenester. Vi må være der for folk. Derfor bekymrer vi oss når vi får nye oppgaver, samtidig som kommuneøkonomien blir strammere. Mange av oss må planlegge kutt i tjenester og bemanning for å få økonomien til å gå opp. Koronakrisen har skapt en enda mer krevende situasjon. Blant annet har det ført til tap av inntekter, høyt sykefravær og økt behov for bruk av vikarer.

Vi er skuffet over statsbudsjettet som ble lagt frem av regjeringen 7. oktober 2020. Det økonomiske løftet vi hadde trengt kom ikke. I stedet gis et inntektsgrunnlag hvor utgifter ikke dekkes. Regjeringen kutter 300 millioner til ressurskrevende helse- og omsorgstjenester, det vil si krav på kompensasjon fra staten for utgifter knyttet til innbyggere med stort hjelpebehov. Et kutt for de som trenger hjelpen vår mest.

I tillegg er det uklart hvor mye regjeringen vil kompensere kommunene når det gjelder koronakrisen. Det er en umulig oppgave å måtte planlegge de neste årene i kommunen med den store usikkerheten regjeringen legger opp til. Vi er avhengig av en forutsigbar økonomisk situasjon for å kunne gi forsvarlige skole, helse- og velferdstjenester til de som bor i kommunen. Med Høyre og regjeringen sitt opplegg blir det vanskelig.

Senterpartiet har en annen linje. Eksempelvis har vi, i vårt alternative budsjett for 2020, gått for å sikre kommuner en sterk økonomi som står i forhold til oppgavene. Det er foreslått en kraftig økning i midlene til kommunene, med å øke rammebevilgningene med 2,5 mrd. kroner. Det er også foreslått en distriktssatsing på mer enn 9 mrd. kroner. Midlene skal blant annet gå til barnehage, veier, skole og eldreomsorg. Med en slik satsing ville kommunene være bedre i stand til å yte de gode tjenestene vi vil gi folk i hele Norge. Både til hun som har sin første dag i barnehagen og til den eldre mannen som trenger hjemmehjelp.

Vi kan ikke lenger sitte stille og se på at regjeringen utarmer kommunene våre, samtidig som man øker forventningene til hva vi skal levere. Nå er det på tide at alle landets kommuner får tilstrekkelige økonomiske rammer hvor det gis rom for å levere grunnleggende og gode tjenester nær folk.