Vei kontra gondol til Djuvsbotn

Ser at Arne Skogerbø i sitt leserinnlegg er noe mer positiv til ny vei i naturen opp fra Kro til Djuvsbotn, i stedet for en gondoltrase på samme strekning. I tillegg har han en uro for eventuelle usikkerhetsmomenter rundt en finansiering av gondol.

Som næringslivsaktør i regionen, som ihuga skientusiast med barndomsårene tilbrakt i alpin- og langrennsløypene på Oppdal og Åre, i tillegg til å være eier og bruker av fritidsbolig i Sauda samt selverklært Sauda-patriot, har jeg andre innfallsvinkler rundt vei kontra gondol enn Arne Skogerbø. Og det uten at vi er uenige om selve måloppnåelsen. Jeg har likevel noen andre delsvar enn Skogerbø, med forankring i hva jeg anser som det beste for Sauda som helhet, der også aspektet rundt bærekraft spiller en stor rolle, både med tanke på miljø, økonomisk vekst med trygge arbeidsplasser som grunnlag for et godt, trygt og bærekraftig lokalsamfunn, samt innovasjon og infrastruktur.

Det er i dag vei til Djuvsbotn. Derfor er det heller ikke et behov for ny vei til hyttefeltet som er der i dag, ei heller til eventuell fremtidig utvidelse av eksisterende hyttefelt i og rundt Djuvsbotn. Det er heller ikke behov for nye vei opp til Djuvsbotn for varetransport og heller ikke det som viktigere er, fremkomst for utrykningskjøretøy til et aktivitetsområde som skissert av Sauda Skisenter og Sauda Vekst. Her forstår jeg at skisenteret og eiere av eksisterende vei er enige om at denne kan benyttes til slike formål.

Det beste for miljøet, og jeg vil også anta for grunneiere av området, er å eventuelt gjennomføre en utvidelse eller forsterking av eksisterende vei, men da først når og hvis dette er nødvendig, som i så tilfelle vil være hvis grunneier ønsker og bestemmer seg for å utvide arealbruken til ytterligere bygging av fritidsboliger av et slikt omfang at veien naturlig blir for liten.

Målet er ikke en vei. Målet er heller ikke Djuvsbotn, i seg selv alene, men å nå Djuvsbotn som en del av en helhet som løfter Sauda opp og frem som en bærekraftig helårsdestinasjon, for både tilreisende og lokalbefolkningen.

En gondol er i seg selv en attraksjon. Det vil være en fantastisk reise opp fra Kro til Djuvsbotn, med utsikt til den vanvittig flotte naturen i Sauda, der man beveger seg sakte og tilnærmet lydløst opp gjennom fjellsiden, mens man ser Saudafjorden ligge speilblank noen hundre høydemeter lengre ned. Dette er en stor opplevelse i seg selv, og man ser av erfaring fra andre steder både i Norge og utlandet, at en slik type transportløsning opp i fjellheimen blir en attraksjon.

Jeg tør spå at utsikten fra gondolvognen på rundt 500 moh. vil bli svært så Instagram-vennlig, og gi god profilering for Sauda som en attraktiv og spennende helårsdestinasjon.

Så mener jeg at det med alle investeringer, også i form av attraksjoner, er viktig å alltid forsøke å skape noe som gir høyest mulig lokal verdiskaping, gjennom direkte og indirekte effekter av selve grunninvesteringen. Og her er Sauda en av de stedene som virkelig skiller seg ut mtp. potensialet. De fleste steder er ikke engang i nærheten av å ha det potensialet på endestasjonen som det man har i Djuvsbotn, og det som så langt er skissert av aktørene.

De fleste gondolene du finner rundt oss i dag bringer deg kun opp til en topp der du kan se litt, ta bilder, gå inn til et vann, bre, eller varde, spise noe, kjøpe en par typiske trollfigurer eller en elg i solnedgang, for så å ta banen ned igjen. I Sauda planlegges det for mange ulike aktiviteter, hele året, som både legger opp til historiefortelling med seterdrift, salg av lokal kortreist mat, servering og fysiske aktiviteter.

I tillegg vil man lett komme seg inn i eksempelvis løypenettet for langrenn, uten å først gå på bakglatte ski opp 400 høydemeter. Jeg ser at noen etterlyser akkurat dette og derfor ønsker bilvei med parkering, men man kan oppnå akkurat det samme med gondol. Man må betale for å ta gondolen, men en vei skal også finansieres, brøytes og vedlikeholdes, og man må derfor også ha økonomisk lønnsomhet eller balanse i den delen, som igjen vil kreve en form for betaling både for bygging og for drift.

Jeg tror ikke hytteeierne i Djuvsbotn, eller grunneier for den saks skyld, ønsker å ta på seg dette økonomiske ansvaret. Ergo vil det være brukerne som må ta det, på tilnærmet lik linje med det man må ved bygging og bruk av gondol. Jeg har selv forpliktet meg til et sekssifret beløp til Folkeheisen, men å bidra til en vei opp vil ikke utløse denne støtten for mitt vedkommende. Jeg kan ikke påstå at dette vil være like utslagsgivende for andre aktører, men med noe kvalifisert tekning tror jeg likevel finansieringen blir en tyngre sak, både for bygging og drift.
I Sauda har man vel erfaring med akkurat dette på noen andre veier inn til hytte-/dalområder, der ingen vil betale for vedlikehold og brøyting, og man skulle tro at erfaringsoverføring her tilsier at vi kommer til å stå foran samme utfordring også i Svandalen, mener jeg.

Neste trinn på utbyggingen vil naturlig være Ravnafjell, når drift og økonomi tillater ytterligere investering, og alpefølelsen vil være komplett. Da vil du være i det ypperste av både sommer- og vinter destinasjoner i Skandinavia. Det ekstreme i paragliding eller mountainbiking for viderekommende, det ypperste i løssnø for entusiasten der man virkelig kan få flyt i kjøringen og finner utfordringer som passer alle nivå, eller det unike med utsikten i seg selv.

Helheten blir ikke den samme med bilvei til Djuvsbotn. Du kommer ikke til det skjermede og lukkede oppholdsrommet i naturen som Djuvsbotn er, på samme måte hvis du skal ha 1000 biler og busser opp og ned, samt parkering til disse i Djuvsbotn. Du får ikke den samme opplevelsen og følelsen av naturen, historien, setermiljø og natur som med gondol og driftsbygning/endestasjon. Du vil bruke mye mer av naturen ved å bygge vei og tilrettelegge for parkering, enn ved å bygge gondol. Og opplevelsen av å stå i skibakken der du må gjøre en skarp venstresving for å ikke kjøre ut i veien og inn i en buss nedigjennom alpinbakken, oppleve å kjøre parallelt med en bilkø som oser eksos i kulden gjennom 350 fallmeter, er ikke helt den samme som å gli på nypreparerte ski under en gondolvogn som henger oppe i luften over deg. Og stigningsforhold og andre teknikaliteter innenfor krav og gjennomføring, på en vei som skal bære såpass stor trafikk som det er rimelig å anta her vil komme, setter store krav til utbyggingen av veien, som igjen gir stort utslag på kostnadssiden. Tegn gjerne inn en tofelts vei oppgjennom til Djuvsbotn, som ivaretar alle krav til terreng og trafikksikkerhet, samt parkering oppe i selve Djuvsbotn, sammenlign dette med Sauda Skisenter sin presenterte skisse av gondol- og endestasjon, og se hva du syns. Jeg er ikke i tvil hva som er best, på stort sett alle plan.

Og økonomien ville jeg ikke bekymret meg for. Egenkapital kommer i flere former enn kun i klingende mynt. Innovasjon Norge er positive. Avtaleverk som sikrer økonomiske tilskudd i videre utbygging vil nok være på plass. Og, ulike finansinstitusjoner er positive, da de har tro på konseptet. Man ser at en gondol vil utløse større utbygging av hytter, som jo Sauda Kommune har bestemt at det skal tilrettelegges for. Da er det slik at bankene gjerne vil tjene mer penger, i å låne ut til utbygging og kjøp av fritidsbolig, som vil utløses av at de er med og finansierer en gondol.

Og hva er det verste som kan skje? Jo, at man gjør alt man kan for å få det til, men ikke lykkes. Og husk også: Alle visste at det var umulig. Så kom det en som ikke visste det, og han gjorde jobben.

Bygger man vei, lykkes man ikke med å forvalte dette potensialet Sauda har, best mulig. Det skal man jobbe hardt for å overbevise meg om i så tilfelle.

Jeg mener også at det er realistisk å oppnå minimum de samme besøkstallene i gondolbanen i Sauda som i Strandafjellet Skisenter. Strandafjellet og Narvik er de to anleggene som er mest sammenlignbare med Sauda, når Sauda får gondol. Legger vi da Strandafjellet sine besøkstall til grunn for en økonomisk modell, da de pr. i dag også har de laveste besøkstallene av alle gondolbaner (sammenlignbare) i Norge (Loen Skylift, Voss Gondol, Ulriksbanen, Fjellheisen Tromsø, Narvikfjellet Skisenter, Krossobanen og Strandafjellet Skisenter), så har de har rundt 30.000 besøkende. Tilnærmet det dobbelte hvis man tar med alle besøkende i hele skianlegget. Inntektene på gondolen vil da være på +/- 12 millioner pr. år. Ta en forutsetning for at man av en eller annen grunn ikke klarer mer enn halvparten, så vil det likevel være økonomisk lønnsomhet i utbyggingen.

Så min konklusjon er at med vei oppnår man egentlig ingenting annet enn å bruke mer natur, og på en mindre miljøvennlig måte enn å bygge gondol. En vei skal også finansieres. Vel og merke bygger du nok en vei opp med et mindre beløp enn 65 millioner, men du vil heller ikke skape samme inntektsgrunnlaget for å finansiere bygging og drift, som du vil få ved å bygge gondol.
Og du vil derigjennom heller ikke skape den beste helheten for Sauda, med tanke på videre økonomisk og bærekraftig utvikling, så lenge man da eventuelt IKKE ønsker økt turisme, flere fritidsboliger og økt verdiskapning.

For Sauda er denne type utvikling det jeg absolutt tør påstå er å betegne som «lavthengende frukt», som enklest omsettes i økt verdiskaping for lokalsamfunnet. Det vil gi økte inntekter til kommunen, økt omsetning for butikker og servicenæringen, utbyggere, kulturhuset og Saudahallen. Som igjen også vil være med på å opprettholde eller aller helst øke antall fastboende.

Kommunen må påse at all vekst skjer innenfor vedtatte planer. Her må kommunen ha gode langsiktige reguleringer og planverk, som skaper forutsigbarhet for alle, inkludert for de som driver jordbruk. Her skal man også sørge for å sikre og ivareta naturverdiene i Sauda, for å unngå en for høy pris på dette området. Dette er mulig, i et godt samspill.

Derfor må man også lytte til grunneierne, både i Svandal og i andre eksisterende og nye hyttefelt i Sauda, da de er av de største premissgiverne i dette prosjektet, uansett vei eller gondol.

Jeg håper de er enige med meg.