Ei ung mor ba meg skrive følgende historie:

Jeg skulle reise til mine foreldre i Sauda et par dager for at mine to barn skulle få anledning til å besøke besteforeldrene sine. Minstebarnet lå i barnevognen. Eldstejenta hadde med seg en liten dukkevogn og en liten barnekoffert med dukkeklær og noen leker. Jeg hadde med en skulderveske og en litt større koffert med klær, babyklær, bleier osv.

Jeg ble kjørt til hurtigbåten av min mann, og han hjalp meg selvfølgelig om bord med barn og utstyr. Båtturen til Ropeid gikk veldig greit. Minstemann sov for det meste i barnevogna, og eldstejenta lekte med dukken.

Resten av turen ble et mareritt. Jeg hadde aldri forestilt meg at det kunne være snø på Ropeid kai. Da hadde jeg selvfølgelig ikke reist med to små barn. Jeg tenkte jeg måtte gå i land som siste person for ikke å hindre køen av folk som hastet av gårde for å finne en god plass i bussen til Sauda. Da jeg, ved hjelp fra mannskapet, omsider kom i land med barn og utstyr, var det en mann som ville hjelpe meg til bussen, men han måtte dessverre haste om bord i båten for ikke å bli akterutseilt.

Snøen på Ropeid-kaien var svært fuktig, så jeg hadde store problemer med å skyve barnevognen i riktig retning.  Eldstejenta klarte selvfølgelig heller ikke å håndtere dukkevognen, så jeg ble stående på kaien for å se på bussen som var i ferd med å kjøre til Sauda.

Det var da engelen Gabriel kom mot meg i all sin åpenbaring. I frontpanelet hadde han noen varme øyne og et smil som gikk fra øre til øre. Mannen hadde beordret full stans i all busstrafikk på kaien. Han løftet eldstedattera rolig opp på skuldrene sine, tok tak i barnevognen og kofferten, mens jeg diltet bak med resten av remediene.

Vi kom oss omsider til Sauda med en buss som antagelig skulle holde rutetiden. Iallfall ble både eldstejenta og jeg bilsyke.

Da natteroen til slutt senket seg over Sauda, ble jeg smertelig klar over at det praktisk er umulig å reise hjem med barn og bagasje på dagtid i ukedagene. Første båtanløp til Sauda er cirka klokken ti på kvelden, og det er altfor sent for de små. Når du skal hjem igjen, må du stå opp grytidlig for å nå den eneste båten som går fra Sauda klokken fem på sju. Det blir dessverre lenge til neste gang vi skal besøke foreldre og besteforeldre. Da må i så fall båten gå helt til Sauda.

Å kjøre bil den lange turen mellom Sandnes og Sauda er helt uaktuelt med små barn – så da så…