Båten i kvitsøyruta fortsetter i full produksjon i andre ruteområder. Kombibåten går kun som ferge i Lysefjorden. Rutene i Ryfylke er lagt opp til at båtene utnyttes maksimalt og går en del om hverandre.
Økonomisk er det mye å spare på å benytte dagens båter i stedet for å investere i nye, helelektriske som enda ikke er utviklet for lange ryfylkeruter. Infrastrukturen på land for lading er ikke på plass, og det er kjent at strømnettet ikke vil være utbygd for dette før nærmere 2030. I en global sammenheng er det mye mer miljøvennlig å bruke dagens båter, enn å bygge nye. Innføring av elektriske båter bør derfor utsettes. Klimaavtrykket ved å bygge nye båter vil være betydelig. Dagens båter er fortsatt nye, og vil fortsette i rute- eller chartertrafikk i mange år, enten her i landet eller et annet sted. Om ønskelig kan motorene oppgraderes/skiftes, noe som gir reduserer NOx med cirka 90 prosent og CO2 med 70 prosent, for en brøkdel av merkostnadene til nye batteribåter. I en global sammenheng vil elektriske båter derfor kun være symbolpolitikk, men resultatet blir ikke et gram spart NOx eller CO2.
Anløp av Tau er ikke fordi Tau trenger båtforbindelse med Stavanger, men fordi båtene er pendlerbåt, særlig mellom Strandalandet og Finnøy. Da Rygjabø vgs. ble flyttet fra Judaberg til Tau, var et argument god båtforbindelse med 20 minutter på strekningen. Dette gjør det enkelt for ungdom fra hele bydelen Finnøy å være elev ved denne og andre skoler i Strand. Det er også betydelig arbeidspendling begge veier. Buss via Stavanger til Tau vil ta 2 timer og 10 minutter, dvs økt reisetid med 1time og 50 minutter (+550 prosent). Et godt båttilbud mellom Tau og Judaberg skaper et felles skole- og arbeidsmarked for ytre Ryfylke for svært mange, til en svært rimelig pris, og er tidsmessig totalt overlegent i forhold til buss.
Sjernarøyene har i dag cirka elleve hurtigbåtanløp fra Stavanger og ti mot Stavanger. En del er «b-anløp», noen også med båtbytte på Judaberg. Det gir mange reisende i Sjernarøyene mulighet til å ha gang- eller sykkelavstand til nærmeste kai, enten det er Helgøy eller Nesheim. Tall fra 2017 viser at cirka 10 000 bruker Helgøy og cirka 4600 bruker Nesheim som foretrukket kai, det vil si fordelt i forholdet 2/3 og 1/3. Skal vi telle bussanløp i for eksempel Sauda som noen teller anløp av kaiene i Ryfylkebassenget, må en telle antall holdeplasser i et gitt område og gange opp med antall passeringer i begge retninger. Det kan være moro å leke med tall, men resultatet blir ikke rett når premissene er feil.
Vi tar ikke vare på Ryfylke ved å «stjele» fra naboene. Fokus må være å få nye midler utenfra for de utvidelsene vi alle ønsker. Per nå står ikke kampen om å få mer, men å beholde det tilbudet Ryfylke har. Ryfylkeaksjonen2020 har vist at det er mulig. Rutetabellen vil sprekke dersom det blir anløp av alle «b-anløp», men erfaring har vist at de fleste kaiene blir passert uten anløp, men er likevel et tilbud som skaper trygghet for å bo også utenfor allfarvei.
På papiret kan det se ut som det vil være enkelt med buss i stedet for hurtigbåt mellom Judaberg og Stavanger. På papiret; ja, men svaret er nei. Buss fra Judaberg vil være ren rutebuss, slik Rennesøy har. Rutetiden fra Hanasand til Stavanger sentrum er 57 minutter. Dersom båtene ikke skal gå via Judaberg, inkluderer dette også Talgje. Men da må bussen gjøre det. Total kjøretid med buss mellom Judaberg og Stavanger blir da 1,5 time, det dobbelte av dagens med hurtigbåt. Konsekvens: Det tar lenger tid å reise til Stavanger med buss fra Judaberg enn med hurtigbåt til Stavanger fra Sand.
Jeg gir full støtte til ønsket om bedre ruter i indre Ryfylke. Men jeg støtter ikke at dette skjer ved å forringe rutetilbudet for resten av Ryfylke.