Mange har virkelig stått på, både dag og natt, for å sikre at vi kommer oss gjennom vår generasjons største krise. En av disse gruppene er selvsagt sykepleierne, som virkelig har stått midt i stormen. En annen gruppe som har fått plutselige nye og krevende oppgaver i året som har gått, er lærerne. Hittil har disse to samfunnskritiske yrkesgruppene ikke mottatt noe annet enn applaus som takk for innsatsen, og NHO ønsker at det bare forblir med et par motvillige klapp i år også.
Forskjellene i Norge øker år for år, og det blir stadig vanskeligere for blant annet lærere og sykepleiere å skaffe seg bolig flere steder i landet. Ikke nok med at de har hatt svært stor arbeidsbelastning under pandemien, de må også jobbe seg ihjel for å få et sted å bo. At de vil få dårligere råd i året som kommer, det betyr visstnok ikke så mye. De får jo litt applaus. Sykepleierne og lærerne har jo knapt tid til å bruke penger likevel. Samtidig nytter det dessverre ikke å komme på boligvisning med et finansieringsbevis undertegnet med applaus fra finansrådgiveren.
En skulle virkelig tro at NHO nå fikk øynene opp for hvor viktig det er at vi har nok samfunnskritisk personell tilgjengelig, og at lønn og arbeidsvilkår gjenspeiler arbeidets viktighet, men den gang ei. Våren 2020 så vi for alvor hvor få spesialsykepleiere vi har, og hvor sent det går å få utdannet nye. Til tross for at det er stor mangel på denne viktige yrkesgruppen, sier NHO nei til at sykepleiere som ønsker å videreutdanne seg skal få lønn i studietiden. Dette uttaler NHO midt under en global pandemi, og det er nesten så en ikke tror det en hører! En kan virkelig lure på om NHO-toppene har vært for lenge offline på hjemmekontoret sitt og mistet kontakten med virkeligheten.
NHO har, tradisjonen tro, igjen har uttalt før årets lønnsforhandlinger at lønnsnivået må holdes lavt, for i år passer det i hvert fall ikke med lønnsvekst. Men når passer det egentlig med lønnsvekst for NHO?
- I 2016 uttalte NHO at “lønnsoppgjøret må bli ytterst moderat”,
- I 2017 “lønnsoppgjøret må gi en lavere lønnsvekst enn hos våre handelspartnere”,
- I 2018 “lønnsveksten i Norge bør ikke overstige utviklingen hos våre handelspartnere”,
- I 2019 “lønnsveksten må bli lavere enn hos våre handelspartnere”,
- I 2020 “Målet er at lønnsveksten blir lavere enn hos våre handelspartnere”.
- I 2021 “Advarer derfor mot å belønne grupper som sykepleiere og lærere med høyere lønn”
Det er altså ikke noe nytt at NHO krever lavere lønn og dermed også lavere reallønnsvekst. Det som likevel er nytt er at de aggressivt går ut og advarer mot reallønnsvekst for to av de største samfunnskritiske yrkesgruppene som virkelig har stått på under pandemien. Begrunnelsen er selvsagt å beskytte frontfagmodellen, noe LO aksepterte i fjor med en lønnsvekst på skarve 1,7 prosent. Det utgjør 1400 til 1900 kroner i året, avhengig av ansiennitet og yrke. Til sammenligning tjente NHO-direktør Ole Henrik Almlid 2190 kroner i timen i 2020. Dessuten klarte også enkelte i finansnæringen å sikre seg en lønnsvekst på tre prosent i fjor, så da var det visst ikke så viktig med frontfagmodellen og solidaritet likevel.
At NHO går ut og advarer direkte mot reallønnsvekst for lærere og sykepleiere, som igjen vil gi en god indikator for lønnsveksten for andre samfunnskritiske yrker og for industriarbeidere, er usosialt, usolidarisk og rett og slett uspiselig. Det er som at NHO nærmest ber på sine knær om streik og klassekamp i årets oppgjør. Vel, både streik og kamp skal de få! Det er på tide at vi selv tar pisken og pisker oppover! Forskjellene må ned, og alle i samfunnskritiske yrker må kompenseres for den innsatsen de har lagt ned i løpet av denne krisen. Ikke alle kan sitte med en godt betalt og trygg lederjobb i NHO på et hjemmekontor!