I Afrika er det kun en håndfull land som har satt noen stikk, og en ny mutert variant har sendt helsevesenet i knestående. Skal vi endelig klare ta knekken på COVID-19, må mennesker i alle land vaksineres. Om vi bare vaksinerer våre egne, vil viruset leve i beste velgående i land der de ikke har vaksiner.
Regjeringens vaksinesamarbeid har skapt milelange kommentarfelt med meninger av alle slag. En av de som var tidlig ute med å kaste bensin på bålet var Fremskrittspartiets Per-Willy Amundsen. «Regjeringen sender vaksinene til våre foreldre og besteforeldre til Afrika? Hva er det egentlig vår (verdens)regjering driver med?». Sitatet er hentet fra Facebook-sida hans.
Amundsen var ikke alene om tankegangen. Nok en representant for Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug, offentliggjorde sin deltagelse i norgesmesterskapet i «først meg selv, og så meg selv igjen» med et lignende utspill. «Det er uakseptabelt om regjeringen har takket nei til 700.000 vaksinedoser hvis vi kunne benyttet de til å vaksinere den norske befolkningen». Sitatet er hentet fra Fremskrittspartiets hjemmeside. Amundsen og Listhaug har visstnok ikke fått med seg at Norge tar del i det internasjonale vaksinesamarbeidet COVAX, der målet er rettferdig distribusjon av vaksiner til fattige land, og at det faktisk er andre land enn Norge som er rammet av COVID-19.
Et av de mest oppbrukte og uforpliktende slagorda i boka, er Frp sitt: «Hjelp de der de er». Dette fungerer godt i festtaler, og er Frp sitt motargument hver eneste gang det drøftes om å hente flere uskyldige barn fra flyktningleiren Moria eller åpne opp for flere flyktninger. Intensjonene til det høyrepopulistiske fløypartiet blir lite troverdig når Frp-toppene ikke en gang vil bistå med vaksiner, som er finansiert over bistandsbudsjettet, til verdens svakeste mennesker, der de er.
Blant patriotiske, nasjonalistiske representanter for Frp er globalisme et skjellsord, og det kan se ut som om enkelte av de ønsker seg et Norge som kan stenge ute resten av verden. Arbeiderpartiets Gro Harlem Brundtland sa tydelig, «Alt henger sammen med alt». For det er ikke slik at pandemier på magisk vis blir borte den dagen Norges befolkning får siste sprøytestikk. Alle mennesker i alle land må vaksineres for å bryte ned pandemien, ikke bare de med tjukkest lommebok. Om vi bare fokuserer på å vaksinere våre nære og kjære, vil ikke bare viruset leve, men også mutere.
Man skulle tro det var tydelig for alle og enhver at pandemier er globale. Virus er ikke særlig opptatt av landegrenser. Derfor vil vi være like langt om nye, muterte virus oppstår. Nye muterte virus som kan være resistente mot de vaksinene vi har tilgang til i dag, og da er risikoen at vi står over for nye pandemier.
I over et år med pandemi har nok mange søkt opp ordet «solidaritet» i ordboka og funnet ut hva det betyr, og at solidaritet har en uvurderlig verdi. Rettferdig distribusjon av vaksiner til alle land, handler nettopp om dette. Amundsen og Listhaugs desperate kamp mot sperregrensa kan ikke sette en stopper for en solidarisk og rettferdig distribusjon av livsviktige vaksiner. Å karre til oss flest mulig vaksiner på bekostning av verdens svakeste mennesker, hvor mange har betydelig svekket immunforsvar etter HIV-epidemien, er ikke å hjelpe det norske folk best, men en stor bjørnetjeneste.
For å sikre en rask og rettferdig vaksinering av alle er det minst to måter å gjøre det på. For det første er internasjonale samarbeid et viktig fundament. Samarbeid som Norge er aktivt med på, COVAX-samarbeidet, men det må mer til. Den andre måten å skape en rettferdig distribusjon og vaksinering er å tillate kopier av vaksinen, ved å argumentere for at dette er en nødsituasjon. Legemiddelselskapene vil få litt mindre profitt, men skal vi virkelig krangle om «oppskrifter» når det står om liv og død? Folk sitt behov for vaksiner, må settes foran legemiddelgigantenes behov for profitt! Ingen er trygg før alle er trygg.