Få kjenner skogane i Sauda og Suldal betre enn notoddingen Anders Fossøy. Han har saumfart kvart område og teikna alle hindringar og element inn i fleire orienteringskart.
Få kjenner skogane i Sauda og Suldal betre enn notoddingen Anders Fossøy. Han har saumfart kvart område og teikna alle hindringar og element inn i fleire orienteringskart. FOTO: Ingvil Bakka.

Til glede for alle o-løparar:

Nå blir det nytt orienteringskart i Vanvik-området

Trudde du, som journalisten, at eit orienteringskart blir til ved at ein går inn på Google, finn eit satellitt- eller GPS-kart over ønska område og trykker på ”skriv ut”? Då er du heilt på villspor. Møt Anders Fossøy som traskar rundt i marka og lagar kart for Sauda O-klubb.

– Eg har aldri hatt vanleg, fast arbeid. Eg har laga kart i førti år, seier Anders Fossøy (60).

Sauda orienteringsklubb, med kartansvarleg Bjørn Egil Rossebø i spissen, har tipsa Ryfylke om notoddingen Anders Fossøy, som i ei årrekke har kome til Sauda for å laga kart på bestilling. Ryfylke møter han i Løland-krysset i Suldal fredag 14. mai. Truleg er det få som kjenner store delar terrenga og skogsområda i Sauda og Suldal like detaljert godt som austlendingen Fossøy.

– Eg har rekna litt på det. Eg har nok traska rundt i naturen i Sauda og i Vanvik-området i godt over 1 600 timar i løpet av desse førti åra, fortel han, som også spring o-løp på fritida.

Teiknar inn element

Kanskje har du lagt merke til at Sauda orienteringsklubb av og til har søkt om spelemidlar fordi dei treng å få laga nye kart over område dei ønsker å bruka til å arrangera o-løp. Kanskje har du sett at dei har fått slik økonomisk støtte – og at summen gjerne ligg på 100 000-200 000 kroner. Kanskje har du tenkt ”det var då ein svindyr printejobb!?”.

Men eit orienteringskart er altså ikkje eit vanleg kart.

– Eit orienteringskart skal gi deg informasjon som skal gjera det enkelt å ta seg fram i terrenget. I kartet teiknar eg blant anna inn store steinar, stup, skrentar, terrengformasjonar, steinrøyser, ope snaufjell, myrer og bekkar. Alle desse elementa har eigne symbol og fargenyansar i det ferdige kartet, forklarer Fossøy.

Kartteiknaren markerer også vegar og dyrka mark. Dyrka mark er  fy-fy i orienteringsmiljøet. Møter ein på det, må ein springa rundt.

Må oppdaterast

Og, eit orienteringskart må oppdaterast med ujamne mellomrom. Fossøy har også tidlegare laga orienteringskart i Vanvik-området. Men åra går, og terreng og natur endrar seg.

– Ser du den knausen der, seier Fossøy og peikar.

– Sist eg var her var den tett skog, nå er den meir open og muleg å springa gjennom. Ettersom åra går dukkar det gjerne også opp nye landbruksvegar i terrenget, nye og større hogstflater – og for eksempel nye hyttefelt. Då må orienteringskarta oppdaterast, forklarer han.

Fossøy tar Ryfylke med opp i skogen, nær Løland/Fattnes-krysset. Han går rett inn i skogen, utanfor allfarveg og stiar, mellom kvist og kvast, haugar og tuver, store, høgreistre tre og over og rundt velta tre.

– Viss det er eit velta tre teiknar eg det ikkje inn i kartet. Men viss det er ein haug med 20 velta tre, tar eg det med, forklarer han.

Sjeldan åleine

Før teikna han inn kartdetaljane på grunnlag utarbeidd av flybilde. I dag bruker han data frå terrengskanning som utgangspunkt for kartarbeidet. På ein normal arbeidsdag traskar han gjerne rundt ute i terrenget i åtte-ni timar.

– Før var eg gjerne ute i ti-elleve timar. Ein ting er det fysiske, men eg må også halda konsentrasjonen oppe heile tida, og vera oppmerksam på alt. Eg må ikkje gløyma noko eller gjera vurderingsfeil, sjølv om det kan førekomma, erkjenner han.

Anders Fossøy driv kartlagingsfirmaet sitt i Notodden saman med kona. Han innrømmer at det er ein ganske spesiell jobb, med time etter time åleine i skogen med kartet og blyantane i neven. Heilt åleine er han likevel ikkje.

– I går såg eg to rådyr, eit par hjortar, èi ugle og ein elg, fortel han, medan han tar Ryfylke med ut av skogen langs eit hjortetrekk.

Mange minne

Dei første åra med kartlaging jobba Fossøy saman med bror sin. Men dei aller fleste turane til Sauda og Suldal har han tatt åleine. Ofte blir han ei vekes tid om gongen.

Han hugsar godt då han for nokre år sidan var ute og synfarte terrenget i Åbødalen.

– Eg helste fleire gonger på eit eldre ektepar som hadde hytte der. Ein dag eg kom forbi hadde dei dekka på bordet ute, med duk – og serverte meg kjøttkaker og poteter med ei kald øl. Eg er ikkje vane med mykje merksemd, så det var kjekt, fortel han.

Eit anna minne som har sett spor er natta han hadde på Sauda fjordhotell for kanskje tjue år sidan.

– Heile natta var det nokon som ”ville ha meg ut av senga”. Eg fekk ikkje fred. Dagen etterpå sjekka eg ut og booka inn på Kløver heller. Eg har aldri tenkt meir på dette, før eg såg reklamen for ”Åndenes makt” nå i vinter. Eg trur eigentleg ikkje på slikt, men fy filleren, det var ei spesiell natt!

Lagar datafil

Denne gongen, nå i mai, har Fossøy budd i bubilen sin. Her klarer han seg fint, med masse ekstra klesskift, klar for all slags vêr.

– Det er ingen poeng i å kjøpa dyre klede når ein surrar rundt tett skog i time etter time,  slik eg gjer. Etter nokre dagar i tett kratt blir kleda fort øydelagt, seier han, og viser til regnbuksa han har på seg, som er teipa saman nederst.

Han har sondert terreng og teikna kart i all slags vêr, frå kokande varme til skikkeleg plaskregn.

– Det beste vêret er som nå: Ikkje steikande sol, masse mygg eller regn. Bare litt yr og fin arbeidstemperatur, seier han, som karakteriserer skogane i Sauda og Suldal som ”barskt, krevande og tungløpt terreng” for o-løparar.

Når han er ferdig med alt utearbeidet skogane i Vanvik-området, ventar dataarbeidet heime i Notodden.

– Då blir det rundt to veker med arbeid foran datamaskinen. Når eg er ferdig vil Sauda orienteringsklubb få ei datafil med det nye orienteringskartet. Så er det bare for dei å printa ut, seier han smilande.

Firmaet hans Kart Fossøy lagar også turkart, hyttekart og informasjonstavler.

Trivst i Sauda

60-åringen takkar Ryfylke for besøket og selskapet den dryge timen i skogen.

– Nå skal eg ha litt Real turmat, før eg tar ein runde til i terrenget. Seinare skal eg inn til Sauda og kjøpa meg thaimat. Eg kjøpte noko der ein gong, som var så godt. Då eg kom tilbake fleire månader etterpå, sa eg det, men at eg ikkje hugsar kva det var. ”Det var nummer 25”, blei eg fortalt. Ho hugsa meg. Fascinerande!

– O-kart er ferskvare

Sauda orienteringsklubb prøver å heile tida ha eit kartprosjekt gåande i form av planlegging, finansiering og utføring.

– Når det gjeld finansiering har me vore heldige med både bidrag frå spelemidlar og Sparebankstiftelsenn Sauda. Sjølv kartkonstruksjonen er ikkje særleg egna for dugnad, men me står sjølv for kontroll av karta ute i terrenget, i tillegg til administrasjon. Mindre justeringar og endringar som følge av endringar i terrenget gjer me også på dugnad, forklarer Bjørn Egil Rossebø, kartansvarleg i Sauda orienteringsklubb.

Nå som karta er digitalisert, omfattar gjerne eit kart eit område som før gjerne bestod av fleire kart. Når o-klubben skal bruka kartet, hentar dei ut eit utsnitt av det digitale kartet.

– Då snakkar me om område me har kart, og ikkje antal kart, forklarer Rossebø.

Sauda o-klubb har i dag kart over desse områda:

* Saudasjøen (sprintkart).

* Sauda-Åbøbyen-Austarheim (sprintkart).

* Svandal.

* Tjelmen.

* Risvollia (Saudasjøen-Nordstøldalen).

* Vintraleå (Ås-Ilstad-Hustveit).

* Maldal.

* Slettedalen (Minnehaugen).

* Åbødalen.

* Vanvik.

Sauda orienteringsklubb blei skipa hausten 1961, og rundar følgeleg 60 år komande haust. Klubben har i dag rundt 60 medlemmer, og har ein aktiv løpssesong, som i Sauda går frå april til september.

– Me er ein del av Rogaland orienteringskrins og om lag anna kvart år tar me på oss å arrangera krinsmeisterskap Trass koronarestriksjonar klarte me å arrangera krinsmeisterskap i langdistanseorientering på Tjelmen i 2020, så me satsar på eit nytt KM i 2022. Me pleier å få mykje skryt av tilreisande, noko som blant anna kjem av at deltakarane liker fjellterrenget her spesielt godt, fortel Rossebø.

Elles er orientering ein koronavennleg idrett, som stadig fleire fattar interesse for.

– Om det skuldast koronaen eller ikkje er uvisst, men me ser i år at det kjem nye fjes på treningsløpa våre og at talet på deltakarar er høgare enn på lenge. Men me har plass til fleire på treningsløpa våre på onsdagane i sommarhalvåret, opplyser Bjørn Egil Rossebø.