Etter utallige år står saken fortsatt på stedet hvil, selv med en tur innom Stortinget i minnet, hvor tunnelen ligger som delprosjekt 5 i den såkalte «Ryfylkepakken», Stortingsproposisjon nr. 1 tillegg nr. 2 (2002-2003). Per 2021 er fire av de andre delprosjekta i «Ryfylkepakken» er ferdigstilt. Sauda er med andre ord glemt nederst i den støvete Stortingsproposisjonen.
Et av Norges ledende rådgivingsselskaper innen plan, arkitektur- og ingeniørfag, Asplan Viak, har utarbeidet en 44 siders velformulert rapport hvor det er gjort modellberegninger av Saudatunnelen sett opp mot det å ikke bygge tunnelen i dagens situasjon. I tillegg til en 2050-situasjon med ferjefri E39 og fullverdig E134. Rapporten understreker tydelig at å bygge Saudatunnelen vil være et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt.
En slik tunnel tjener naturligvis rollen som en snarvei, og innsparer betydelig kjøretid som igjen reduserer trafikantenes drivstoff utgifter og klimafotavtrykk. En kjøretur til Etne på under 30 minutt og 40 minutt til Vindafjord (Ølen) gir Sauda en svært akseptabel pendleavstand til disse nabokommunene. Den mest åpenbare og antakelig mest lønnede fordelen av redusert tid bak rattet er et sterkere interkommunalt samarbeid, hvor, som også rapporten fremhever, Sauda, Etne og Vindafjord (Ølen) vil kunne bli en felles bo – og arbeidsmarkedsregion.
I over et år med pandemi har ordet beredskap vært en gjenganger i hverdagstalen, og kanskje man, mer enn før, retter blikket mot viktigheten av god beredskap. Uten Saudatunnelen er Sauda i en svært sårbar situasjon, og i verste fall – en fatal situasjon. Om den nasjonale turistveien, Hellandsbygd-Røldal, er snø-stengt i tillegg til at veien langs Saudafjorden er stengt som følge av steinsprang eller en flommende Svandalsfoss, sitter man igjen med sjøveien eller lufttransport som eneste måte å komme seg til og fra Sauda. Om det da samtidig er is på fjorden, og ikke mulighet for å fly inn, kan dette være fatalt. Man står da igjen med en situasjon hvor man ikke kommer seg ut fra bygda med for eksempel skada eller sjuke folk, og man har heller ikke mulighet til å gi beredskapsstøtte til eksempelvis brann, snøskred, ulykker eller andre alvorlige hendelser. En tunnel rett gjennom fjellveggen ville høyst sannsynlig kommet til stor nytte og styrket beredskapen, og innbyggerens trygghet.
Saudatunnelen vil være et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt, med både positive direkte og indirekte ringvirkninger for lokalsamfunnets utvikling fremover. Det vil, som også rapporten poengterer, formodentlig bli et mer aktivt og styrket interkommunalt samarbeid som vil skape en robust region som i større grad vil kunne opprettholde næringslivet, danne et tettere kulturliv og by på atskillig flere muligheter for innbyggerne i den nye trekløveren, Sauda, Etne og Vindafjord (Ølen).
For Sauda, og store deler av av Distrikts-Norge, blir det ingen dans på roser fremover. Demografiutfordringene i distriktene er ikke et ukjent problem og flere utvalg har pekt på utfordringene og løsningene, deriblant Ungdommens distriktspanel. Utviklingens gang er krystallklar: færre yrkesaktive per innbygger i distriktene. Gitt disse utviklingstrekkene bør formålet med de distriktspolitiske bestemmelsene være å forme gode samfunn for innbyggeren som bor der, og gode grunnleggende tjenester som legger til rette for at flere unge flytter til eller blir i Sauda, og resten av Distrikts-Norge. Å komme seg fra A til Å innen rimelighetens tid og bedre tilgang til jobbfellesskap, arbeidserfaring og varierte arbeidsplasser er to helt vesentlige kvaliteter et hvert distrikt tjener på, og som Saudatunnelen varter opp. Vi må snakke høyere om tunnelen alle vil tjene på!