Margret hagerup.
Margret hagerup. FOTO: Hans Kristian Thorbjoernsen

Vi trenger en ny og bedre ungdomskole

Aldri har flere fullført og bestått videregående opplæring, likevel er det fortsatt én av fem elever som ikke mottar vitnemål eller fag- eller svennebrev etter videregående. Utfordringene for dem som ikke fullfører videregående starter ofte tidligere, og vi må sørge for at ungdomskolen bidrar til at flere motiveres og får et bedre grunnlag for å fullføre skolegangen.

Mye har gått i riktig retning i norsk skole de siste åtte årene. En god lærer er den viktigste faktoren for elevenes læring, og Høyre i regjering ga lærerne et faglig løft og et statusløft. Da Høyre overtok regjeringskontorene innførte vi videre en fraværsgrense, reformerte læreplanene og gjorde det mulig og ønskelig for flere å ta yrkesutdannelse. Nå lærer elvene mer, fraværet i videregående skole har gått ned, yrkesfag har fått et oppsving og rekordmange fullfører skolen.

Derimot ser vi at det er utfordringer ved dagens ungdomsskole som hindrer læring og mestring og reduserer elevenes motivasjon. Det er et stort sprik mellom elevenes faglige nivå på ungdomsskolen, og skolen klarer ikke i tilstrekkelig grad å tilpasse undervisningen til den enkelte elev. Alt for mange elever går ut av ungdomsskolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig, og det er betydelige forskjeller mellom gutter og jenter. Elevenes motivasjon og opplevelse av mestring synker på ungdomsskolen og fraværet er høyt blant mange. I tillegg blir ikke elevene godt nok forberedt til videre utdanning, særlig med tanke på yrkesfagene.

Dette er problemer Høyre vil ta tak i gjennom en ny og helhetlig ungdomsskolereform. Målet er å gjøre endringer i ungdomsskolen for å øke læringsgleden og hjelpe flere unge til å kunne fullføre og bestå videregående skole. Da må vi styrke de grunnleggende ferdighetene, samtidig som vi sørger for mer variert undervisning og legger grunnlaget for at flere kan velge yrkesfag.

Det gjøres allerede mye bra. Et eksempel er Vardheia ungdomsskole på Jæren. Vardheia er bygget som en yrkesfaglig skole med verksteder, storkjøkken og restaurant og er et glimrende eksempel på hva som allerede er mulig innenfor dagens handlingsrom. Målet er å hindre fall i elevenes motivasjon, og her er det hentet mye inspirasjon fra hvordan videregående er organisert og hvilket utstyr som er tilgjengelig. Annenhver fredag droppes timeplanen og det er fag- eller temadag. I tillegg til to timer arbeidslivfag kan elevene velge ytterligere tre timer i uken med praktiske fag. Praktisk og variert undervisning er et viktig grep for å øke motivasjonen.

Ungdomsskolen har alt for lenge vært et oversett kapittel i norsk skolepolitikk, men er helt avgjørende på veien mot at flere skal fullføre og bestå videregående skole. Høyres mål er at ni av ti skal fullføre videregående. Da er det på tide å gjøre grep i ungdomsskolen.

Høyre gikk derfor til valg på behovet for en ungdomsskolereform, for å skape en mer inkluderende og mangfoldig læringsarena for våre barn og unge og hjelpe enda flere til å fullføre og bestå videregående skole.  Vi ønsker å se på fagsammensettingen på nytt og innføre obligatorisk yrkesfaglig valgfag for elevene på lik linje med språkfag. Videre vil vi innføre en oppfølgingsplikt for skolen ved fravær, og legge til rette for profilskoler slik at vi får et mer mangfoldig tilbud. Det er også et ønske å legge til rette for at elevene kan velge mer praktiske tilnærminger i fagene matematikk, norsk og engelsk.

Stortinget har nå behandlet Høyres forslag til ungdomsskolereform og tilbakemeldingene er klare. Høyre gikk fra å være de eneste som snakket om dette i valgkampen, til nå å få bred støtte fra organisasjoner og næringsliv. Og nå følger også regjeringen og Stortinget etter.

Høyres forslag var å sette ned et partssammensatt utvalg med representanter fra skolen for å lage forslaget til ny reform. Det sa regjeringspartiene nei til. Heldigvis skal regjeringen nå, likevel, utforme et forslag til ny reform.

Det er viktig at grunnskolen ruster elevene for det videre utdanningsløpet, og legger grunnlaget for kompetansen og ferdighetene som elevene trenger. En reform må ha som mål å bidra til styrket kvalitet i skolen, en bedre overgang mellom grunnskole og videregående og økt motivasjon, trivsel og trygghet blant elevene. Høyre ser frem til å være med å påvirke den videre prosessen.