Denne sommaren inviterer vi våre lesarar til å dele eit sommarminne med heile Sauda. Gjekk ikkje turen heilt som planlagt? Opplevde du noko morosamt i ferien? Eller noko rart? Er det ei god historie, ny eller gamal, kan du til og med vinne eit gåvekort på 1000 kroner! Det er berre å blåse støvet av tastaturet og kome i gang. Ekstra flott er det hvis du greier å halde teksten under 500 ord i lengde.
For å sette sommarkonkurransen i gang, skal eg dele ei historie frå ein sommar eg reiste på laksefiske som ung og sprek gut tidleg i tjueåra. Etter å ha kome i mål med eksamenar og anna uviktig rusk og rask, var turen til Hålandsdalen for å fiske laks og aure noko eg hadde gledd meg til i mange veker. Det same hadde kompisen min, Erik, gjort.
Slike turar blir planlagt i detalj. Ikkje noko blir overlatt til tilfeldigheitene. I min snertne Escort frå 1980 blei det pakka omhyggeleg. Ei kasse med godsaker frå Bergens største bryggeri tok sin plass, men det var også plass til våre 20-25 slukboksar, 10-11 fiskestenger, hov, klepp og nokre posar med mat. For å feire ein eventuell lakselykke, hadde eg til og med pakka ned to kubanske sigarar. Her var det ikkje spart på noko. Nøkkelen til leigehytta var huska. Det same var polaroidbrillene som eg har for vane å gløyme.
Bilturen blei påbegynt grytidleg. Ikkje eit minutt skulle sløsast med, når det stod om verdifull fisketid. Turen gjekk kjapt og greitt fram til Tysse, ein liten stad som ligg omtrent midt mellom Bergen og Sævareid i Fusa, der vi skulle støvsuge elva for laks.
Der Tysseelva renn ut i sjøen, tok vi ein liten pause. Vi var allereie ivrige, Erik og eg. No var det snakk om ein dryg time før vi var heilt framme, og rett ved Tysseelva stod det ein kar og fiska. Bak han hang det to nyfanga, blanke prakteksemplar. Euforien reiv i oss. Laksen var i bittet. Vi kunne ikkje bomme! Vi var heilt einige. Vi MÅTTE få laks. Spørsmålet var berre kor mange, og kor store.
Full av entusiasme hoppa vi tilbake i bilen. Eg hugsar ikkje kva vi song, men stemninga var rett og slett enorm inni den gamle escorten. Det var smal veg i Tysse. Den snodde seg rundt fjellet, og det var lagt inn møteplassar der bilar kunne passere kvarandre. Vi kan ha vore godt inne i andre vers av «Gjør døren høy», då ein motgåande bil kom i god fart med alle fire hjula låst. Sjølv hadde vi sett bilen for lenge sidan og stoppa, men det hjalp lite då «Clint Eastwood» i ein trimma Opel kom skliande. Vi såg mobiltelefonen bli kasta før det smalt.
Verken unnskyldningar, lovnadar om erstatning eller andre botsmidlar kunne forandre det sviande faktum at vi ikkje kom til å køyre ein millimeter vidare frå Tysse. Songen var ikkje like høglytt og sprudlande eit par timar seinare, der vi tende ein kubansk sigar og kikka på utsikten mot Tysseelva frå lasteplanet på redningsbilen, på veg tilbake til Bergen.
Der hang det no tre laks.