Kjersti Bruknapp:

Jeg skjønner ikke vitsen med å endre på skolestrukturen for en kortere periode mens den nye skolen bygges. Penger var ikke med i bildet uttalte Målfrid Årthun i Ryfylke, og da blir situasjonen helt absurd fra mitt synspunkt. Skolevegen er en viktig sosial ting som ikke er tatt hensyn til. Saudasjøen har nå et skifte fra eldre til yngre med unger, noe jeg har sett i feltet vi bor i. Så framover tror jeg det blir flere unger her som trenger en skole i nærheten. Jeg synes det er viktig at Risvoll skole består. Har kommunen noen plan for bruk av dette arealet og bygningen framover, eller blir det som Birkeland skole?

Silje Fatnes Skaarer:

Ønsker å beholde nærskule i utgangspunktet. Men, det kunne absolutt blitt vurdert tettere samarbeid mellom skulane. Kanskje meir fordeling av ressurser, og ein felles struktur på alt som i utgangspunktet skal fungere likt. Da ville ein spart ressursbruk på kvar enkelt skule.

Jan-Otto Kanestrøm:

Overgang til en felles barneskole i Sauda burde vært utført for lenge siden. Vi er på overtid og henger etter på bygg og samhandling mellom alle ressurser. Uansett hvor en fellesskole plasseres så har vi tilgang til flotte nærområder. Med en sentrumsnær skole vil vi også ha nær tilgang til de flotte anleggene vi har i bygden. Saudahallen med badeanlegg, fotball- og friidrettsbane, tennisbaner, kommende klatrehall, minigolf, pumptrackbane og sikkert mye mer.

Tone Jensen:

Jeg håper virkelig ikke at mine barn skal gå på en ren mellomtrinnskole. Det vil bli svært utfordrende for både sosial og faglig trygghet. For noen kan dette bli «pre-ungdomsskole», før de skal på selve ungdomsskolen. Tror at det å splitte opp barneskole vil gi et røffere miljø på både mellomtrinn og videre over i ungdomsskole, og at læring og trivsel går ned.

Mulig at en ny stor barneskole for alle er bra. Men det er mange år til den evt. er klar. Ikke splitt opp barneskoletrinn. Overganger koster mye for mange.

FAU Sauda ungdomsskule:

FAU mener at framtidsbildet er ambisiøst og flott. Til grunn for all god læring og utvikling ligger trygge voksne og et trygt og godt lokalsamfunn. FAU er opptatt av å minske ulikheter mellom de ulike skolene/elevene både på kort og lang sikt, og ser behovet for endring slik at læringsresultater, tilgang på alle fasiliteter, kompetent personale, og nok lederressurser blir mest mulig likt for alle våre elever.

Idrettslaget Ny Von:

IL Ny Von har alltid hatt et sterkt engasjement for å fremme helse og aktivitet blant barn og unge i Sauda og spesielt Saudasjøen. Vi er stolte av våre tilbud som blant annet inkluderer Høyt og Lavt (0-6 år), aktivitetstrening (7-18 år) og arrangementet Saudasjøen Rundt, som alle bruker Risvoll skule som base. Vi uttrykker derfor vår bekymring over forslaget om ny skolestruktur. En slik omstrukturering kan ha betydelige konsekvenser for vårt idrettstilbud. Risvoll skule er ikke bare en skole, men en sentral møteplass for flere av våre aktiviteter. Flytting eller nedleggelse av denne skolen vil påvirke var evne til à opprettholde og utvikle vare aktiviteter, som er viktige for barn og unges fysiske og mentale helse. IL Ny Von ønsker derfor å belyse for beslutningstakerne at nærskolen sikrer oss et stabilt og tilgjengelig miljø for våre idrettsaktiviteter. Dette fremmer ikke bare fysisk aktivitet, men bidrar også til sosialt samhold og trivsel i lokalsamfunnet blant barn og unge i Sauda og Saudasjøen.

Gunnar Haraldsen:

En felles barneskole virker for meg å ha blitt en prinsippsak der lokalisering av en eller annen grunn fremfor alt skal være innenfor tunnelen. Jeg har ikke hørt noen argumenter for hvorfor den ikke skulle kunne bli lagt til Saudasjøen. Lokalt er inntrykket at det er fryktelig langt til Saudasjøen, mens det bare er fire km fra Saudasjøen og inn til sentrum.

Tina R. Midthun:

Det er veldig viktig at dette blir sett på nå, og jeg er imponert over det gode arbeidet som legges ned i deler av denne saken. Men på noen deler sprekker det litt. Hvorfor kommer det ikke tydeligere frem hvilke konsekvenser dagens skolestruktur får om vi fortsetter på samme vis, hvilke forskjeller det er på innbyggerne i de ulike områdene i Sauda, og hva det har å si for behovene? Hvilke ringvirkninger får de negative konsekvensene av de ulike alternativene? Det er absolutt helt nødvendig med en endring. Det er skremmende å se på den nasjonale mangelen på lærere, lærerstudenter og antall studenter som fullfører lærerutdanningen. Den har vi fått merke her inne også, og dette er bare starten. Både kvaliteten på tjenestene som leveres, kompetanse og bygg kreves endring for å i det hele tatt følge lovverket. Jeg håper det gode arbeidet fortsetter, og jeg håper at kommunen tar utfordringene som belyses på alvor og arbeider frem gode lesninger som kommer barna til gode, både på kort og lang sikt.

Guro Fatnes Saua og Tor Olaf Johnsen:

Vi mener løsningen(e) for fremtidens oppvekst må sees i sammenheng med andre «nøtter som skal knekkes» i saudasamfunnet i årene som kommer. Vi, som småbarnsforeldre med barn i både skole og barnehage, skal vare solidarisk til de prioriteringer som må gjøres, så lenge prioriteringer gjøres basert på gode og gjennomarbeidede prosesser. Det kan virke som at en nå er blendet av, og legger litt for mye tillit til en Norconsult-rapport, med håp om at denne gir fasitsvar på fremtidens oppvekst i Sauda. For å sette seg mål om hvordan fremtidens oppvekst i Sauda skal bli, må en også se hva fremtidens «totale» Sauda skal bli, hva det vil koste, hva vi har råd til, og hvordan vi gjerne må prioritere for å komme frem til en best mulig løsning for «hele» Sauda. Det haster ikke å få på plass løsningen for «fremtidens oppvekst» i Sauda og hvordan den skal se ut, nå i høst. Der har en tid til å gjennomføre ett godt prosjekt med gode og godt gjennomarbeidede prosesser. Det som haster er å ta tak i de utfordringene en har i dag på best mulig måte, slik at elevene i saudaskolen får et likest mulig tilbud. Der er nok Norconsult-rapport ett godt hjelpemiddel i så måte. Mye kan nok sees på, og løses til det bedre, uten at en har konkludert med endelig løsning for «fremtidens oppvekst i Sauda».

Eirik Hellerdal Fosstveit:

Ein ny storskule vil bli ei umåteleg dyr investering. Ein får inntrykk av at kvalitet skal trumfa økonomi, og det høyrest jo flott ut, men kva skjer i neste kuttrunde? Kor vil kommunen da spara inn? Lærarstillingar? Det vil i så fall gå utover kvaliteten ein var så opptekne av. Eg fryktar og at eit nybygg vil bli bygd i dårleg kvalitet for å spara pengar – mange offentlege nybygg har ein tidshorisont på berre 30 år, som er hårreisande i både eit økonomi- og miljøperspektiv. Det er oppsiktsvekkjande at ein så fyldig rapport ikkje ofrar ein tanke på dei miljømessige konsekvensane av å byggja nytt kontra å oppgradera eksisterande bygg. Byggjebransjen står for ein enorm andel av globale klimautslepp og ressursbruk på ein stadig meir utarma og oppvarma klode, og slikt burde inngå i miljø- og klimareknskapet til kommunen. Rapporten ser ut til ha sterk tru på at trivsel og læringsmiljø vil bli betre på éin storskule, men det er slett ingen automatikk i dette, og då er det risikabelt å ofra det som er gode nærskular i dag. Andre viktige ting rapporten ikkje tek nok omsyn til:

– Verdien av å gå/sykla til skulen.

– Tilgong til nærskule i gangavstand kan vera tunga på vektskåla for barnefamiliar som vurderer å flytta til Sauda.

– Plan for etterbruk av nedlagte skular. Det foreligg ingen planar for dette? Ein kan håpa at nokon vil ta over lokala, t.d. til kontorer eller industri, men det manglar ikkje på ledige bygg i Sauda, så det er langt meir sannsynleg at dei vil enda opp med å stå til nedfalls – kanskje fungera som ein slags grendahus i ein kortare periode for dei blir gitt opp heilt, noko som vil gå kraftig utover attraktiviteten og imaget til Sauda.

Eirik Daniel Fatnes:

Det er lagt for stor vekt på kvantitative mål. Kvalitative målsetningar burde blitt løfta høgare opp. Norconsult har i rapport og i presentasjon løfta fram negative sitater i for stor grad. Dette er med og farger ei vurdering som skal vera mest mogleg nøytral. Tekniske feil som kapasitet på Austarheim skule skjemmer rapporten. Her burde kvalitetssikringa frå administrasjonen i Sauda kommune vært betre.

Tiltak i oppvekst gir konsekvensar for dei andre tenesteomådene til kommunen. Og dette er den store elefanten som ikkje er drøfta enda. Korleis vil dei folkevalgte prioritera om ny storskule medfører store kutt i til dømes Helse og Velferd (som me må kutte i uavhengig av nyinvesteringer grunna demografien vår.)?

Eg er ikke imot endringar eller ein ny storskule. Det me har i dag har gjennom denne prosessen vist seg å vera bra. Å bygge ein ny storskule er eg sikker på og blir bra. Det eg reagerer på er ordlyden i forslag frå kommunedirektør og posisjon: «Sauda skal i framtida ha ein felles barneskule». Å konkludere etter å ha utført ein muleghetsstudie er særs rart. l alle større bedrifter så er det vanleg å ha ein etablert prosjektgjennomføringsmodell som strekker seg frå tidlegfase-studie til investeringsbeslutning. Me er nå ferdig med fase 1. Resultatet frå fase 1 viser at det er interessant å gå vidare med alternativet med ein stor barneskule. Det naturlege er da å initiere eit forprosjekt. Ikkje konkludere med at «Sauda skal i framtida ha ein felles barneskule» før ein veit alle konsekvensar av tiltaket. Ein slik ordlyd tryggar ikkje meg ved at prosessen framover får den objektiviteten den har behov for.