Produksjonsrisiko – giftig og farlig
Er det riktig å plassere et fabrikkanlegg som produserer giftig ammoniakk i tettstedet Sauda? Sikkerheten er høy, og statlige myndigheter stiller strenge krav. Men uansett skal ammoniakkfabrikken og utskipningstanken plasseres nær boligområder og steder med menneskelig aktivitet. Statistisk og historisk er det svært liten sjanse for ulykker. Imidlertid er vi mest opptatt av konsekvensene hvis en ulykke finner sted – og den er alvorlig. Dette er en bekymring hos mange innbyggere i Sauda.
Uten sammenligning minnes vi Vest Tank-ulykken 24. mai 2007 i Sløvåg i Sogn og Fjordane. Nedfallet fra eksplosjonen rammet et område med ca. 1000 innbyggere. To uker etter ulykken ble det oppdaget at en stor andel mennesker i dette området var plaget av sykdom. Disse sykdomstilfellene ble knyttet til lukt fra avfallet. Det oppstod stor utrygghet blant innbyggerne på grunn av kunnskapen om en annen lignende hendelse. Stoffet som eksploderte var det samme som det som hadde tatt livet av 17 mennesker og gjort nesten 100 000 mennesker syke i Abidjan i Elfenbenskysten (Wikipedia).
Kraftressurser er et knapphetsgode
Ammoniakk lages av hydrogen. Dette er energibærere som krever store mengder strøm for å produseres. For ammoniakk får man lite igjen for energien som må settes inn i fremstillingsprosessen, ca. 20%. Dette er etter vår vurdering en enorm sløsing med det som fremover blir stadig knappere og mer kritiske ressurser – ren, grønn, fornybar energi.
Effekt knyttet til produksjonen ved ammoniakkfabrikken i Sauda er angitt til 270 -280 MW, noe som tilsvarer om lag 2,4 TWh (2400 GWh) per år forutsatt kjøring med full effekt/drift året rundt. Som illustrasjon og sammenligning var Bergens strømforbruk på rundt 3,4 TWh (2023) og samlet forbruk alle el-biler i Norge omtrent 1,27 TWh (Norske elbilforening 19.9. 2022).
Grønn ammoniakk har ikke noen særlige bruksområder i Norge, det er først og fremst enda mer energi for eksport ut av landet. Hvorfor skal det godtas at en utenlandsk aktør skal få lov til å sløse med vår kraft?
Vi leser at samlet vil planlagte hydrogen- og ammoniakkanlegg med mer i Norge kan forbruke opp mot 30 TWh forutsatt kjøring med full effekt og tilgjengelig kraft. Det er en stor andel av landets totale kraftproduksjon på pluss/minus 150 TWh. Når det ikke bygges ut tilsvarende mengde fornybar energi, blir ren fornybar energi et knapphetsgode og en verdifull ressurs som må settes inn der den trengs mest for å sikre et godt samfunn og verdifull samfunnsutvikling. Knapphet på energi fører til økte priser, husholdninger og næringsliv må betale.
Naturen
Skal Norge møte dette betydelig økte energibehovet med mer produksjon av for eksempel vind- eller solkraft på land, vil store naturarealer måtte bygges ned. Urørte og verdifulle naturområder blir en stadig større innsatsfaktor og vekslingskursen mellom natur og kraft blir dårligere enn før fordi det trengs stadig større areal for å skape ny fornybar energi. I dag produserer vindkraften om lag 15 TWh årlig, hvor allerede 600 kvadratkilometer naturarealer er båndlagt. Skal vi virkelig enda raskere bygge ned vår natur for å produsere hydrogen og ammoniakk til eksport?
Arbeidsplasser og andre effekter for lokalsamfunnet
Det er positivt at det etableres nye arbeidsplasser. 40-60 arbeidsplasser tilsvarer en mellomstor bedrift. Etableringen vil sannsynligvis gi synergieffekter i etableringsfasen. Men spørsmålet er hvor stor grad vil lokalt næringsliv bli berørt i anleggsfasen og ikke minst senere?
Inntekter til kommunekassen vil dreie seg om skatt fra de ansatte som bosetter seg i Sauda. Eiendomsskatt av betydning kan ikke forventes etter at verk og bruk ble tatt ut av eiendomsskatteloven. Det betyr beskjedne skatteinntekter til kommunen.
Attraktivitet og renomme
Hva med Saudas attraktivitet og renomme? Vil etablering av en ammoniakkfabrikk svekke Sauda som et sted å etablere seg? Og hva med attraktiviteten som reiselivsdestinasjon og trygt bo- og oppvekststed?
Forholdet til eksisterende næringsliv på Birkelandsmoen
Det arbeides for etablering av nye arbeidsplasser i Sauda. Men det er også viktig å ta vare på eksisterende næringsliv, også de på Birkelandsmoen. Er det rett å «tvangsflytte» eksisterende bedrifter på Birkelandsmoen til nytt industriområde i Lonahola?
Vil en flytting gi en fullverdig erstatning til berørte bedrifter som sikrer grunnlag for fortsatt drift? Regnestykket med arbeidsplasser må ta høyde for nedlegging av eksisterende arbeidsplasser på grunn av usikkerhet og et mulig flyttekrav.
I den offentlige diskusjonen er det stilt mange spørsmål, og innbyggerne har engasjert seg. Det har vært informasjonsmøter. Fordeler og ulemper må veies mot hverandre. Vi må tenke oss nøye om – det skylder vi hverandre, men også fremtidige generasjoner her i Sauda.
Vår konklusjon er at saudasamfunnet er best tjent med å si pent takk, men nei takk til etablering av ammoniakkfabrikk.