For det første er det viktig å få frem at selskapet som nå står klar til å bygge datasenteret, primært driver med blokkjedeteknologi med spesielt fokus på utvinning av kryptovaluta. For oss vanlige folk betyr dette enkelt forklart et datasenter som bruker svært mye energi på å skape digitale penger. Disse digitale pengene kan selges videre for store summer, og er ikke omfattet av noen nasjonale eller internasjonale lovreguleringer eller kontrollmyndigheter. Av verdiene som skapes på datasenteret er det ekstremt lite som til slutt vil komme Sauda og Norge til gode. Allerede her bør det blinke noen lamper.
For det andre er det slik at dette er et datasenter, hvor en del av vedlikeholdsarbeidet skjer – nettopp digitalt. Selvfølgelig vil selve etableringen av senteret skape midlertidige arbeidsplasser, men det viktige spørsmålet er hvor mange permanente arbeidsplasser som skapes. Slike datasentre har en forretningsmodell hvor drift og vedlikehold blir utført av innleid og i stor grad utenlandsk arbeidskraft. Altså, lite igjen til lokalsamfunnene på sikt. Når vi da sammenligner det enorme energiforbruket et slikt datasenter vil ha opp mot andre kraftkrevende permanente industriarbeidsplasser – som etableringen av ammoniakkfabrikk på Birkeland, hva bør da vår billige industrikraft brukes til?
Et selskap som i beste fall kan skape noen få permanente arbeidsplasser, eller selskaper som bidrar til ny grønn industri og mange direkte og indirekte permanente arbeidsplasser? Kraft må prioriteres til de virksomhetene som skaper flest høyproduktive og varige arbeidsplasser, og et utenlandsk datasenter med hovedfokus på kryptovaluta uten noen reguleringer faller absolutt ikke inn her.
Men Sauda trenger jo alle arbeidsplassene vi kan få? Ja, og utfordringen med et slikt datasenter er at det sluker kraft, noe som igjen gir økt etterspørsel. Økt etterspørsel gir som kjent økt pris, og i verste fall kan uregulert etablering av datasentre i hele Norge, og ikke bare i Sauda, føre til store negative ringvirkninger. Hva hvis strømprisen ble for dyr til at Eramet ikke lengre kan produsere i Sauda? Hva ville nedleggelse av Eramet bety for Saudasamfunnet?
I saksdokumentene, som er unntatt offentligheten, kan vi lese formuleringer som tilsier at det haster med å få på plass datasenter, at toget snart går og at det er nå eller aldri. Den samme argumentasjonen ble brukt hyppig da store utenlandske vindkraftselskaper forsynte seg grovt av uberørt norsk natur. Nå sitter flere kommuner igjen med skjegget i postkassen, og flere går nå til sak mot vindkraftselskapene for alvorlige løftebrudd.
Datalagring er noe vi ikke kommer utenom, og denne saken ville vært helt annerledes dersom et statlig norsk selskap skulle lagre sensitiv informasjon, som f.eks. helsejournaler og forsvarshemmeligheter i Hellandsbygd. Slike datalagringssentre trenger Norge uansett, men vi trenger også nasjonale og regionale planer som sikrer at vår dyrebare kraft ikke blir brukt på utenlandsk tulleindustri uten reelle, permanente arbeidsplasser slik som i dette tilfellet. Når utenlandske aktører roper høyt om viktigheten av å handle nå og helst i går, at det er nå eller aldri og at alt blir så bra – ja da må virkelig alle varsellampene lyse. Ting må skje så raskt at vi ikke skal rekke å tenke over de langsiktige nasjonale og regionale konsekvensene dette vil få, slik som i vindkraftsakene hvor motstanden nå er kjempestor.
Vi trenger en tydelig nasjonal og regional strategi, og for å være føre-var stemmer vi nei til datasenteret. Det loves gull og grønne skoger, men vi frykter at skogen råtner på rot og at gullet sendes rett til et skatteparadis.