– Hva sier du? Må jeg åpne og begynne å skrive? Åpent brev til alle politikere i hele landet?
– Har du sett på kapitalistene Spetalen og Sissener, de nye Marx og Engels? De refser inkompetente politikere på Stortinget som har sluppet markedskreftene løs på kritisk infrastruktur, energimarkedet, sier du.
Ok, OK, vi får sette i gang da
«Til politikere i hele Norge. Spesielt regjeringspartiene.
Var det det dere mente med at det var vanlige folks tur nå? At det var vi, vanlige folk, som skulle øke statens overskudd i år. At det var vi som i prinsippet eier kraftselskapene, som har gitt vekk uerstattelig natur, for at landet skulle bli en industrinasjon med et stort fortrinn i billig strøm. At det var vi som bor i et mørkt og kaldt land halve året som skulle ha billig og forutsigbar strøm. Er det vi som nå skal betale for denne feilslåtte politikken?
«Det er vanlige folks tur nå, å tømme kontoene på vanvittige strømpriser slik at staten kan øke overskuddet»
Kloke politikere som for hundre år siden så at denne fordelen med evigvarende energiproduksjon skulle politisk styres og tilfalle staten og folket etter et visst antall år på private hender ble ødelagt av Jens Stoltenberg, privatisering av kraft og energiselskaper slapp til de rå markedskreftene. Kommuner solgte unna energiselskaper for knapper og glansbilder. Vips var vi i hendene på kapitalistiske krefter og politikerne mistet styring med arvesølvet vårt.
Det er vanlige folks tur nå, å tømme kontoene på vanvittige strømpriser slik at staten kan øke overskuddet, først 3 milliarder, så 11 milliarder, så 20 milliarder, 100 milliarder, halleluja, husk vi får 5 milliarder tilbake i støtte fra staten.
Kjære politikere i alle partier, gi oss tilbake det ekstraordinære overskuddet. Kutt ut moms og alle avgifter i vintermånedene. Dere trenger det ikke, vi trenger det. Så vi slipper å stå opp kl. 4 for å spise frokost og dusje. For å slippe å lage julemiddagen kl. 23.30.
Og vær så snille å ta tilbake styringen på kritisk infrastruktur. 8 kroner for en kilowatt-time er ikke akseptabelt»
– Var det greit, Pus?
– Moxnes? sier du
– Å, ja, Moxnes, ja. Ja jeg kommer helt sikkert til å vurdere Moxnes ved neste korsvei. Vær du trygg.
– Takk for bidraget, Pus. Nå kan du krølle deg foran vedovnen igjen. Den gløder jo som en gammel koksovn.