Rødts valgkamp var samtidig nærmest utelukkende basert på slagordet «økt skatt for de rike gir gratis tannhelse til alle», sannsynligvis har dette slått godt an blant velgerne. Men hvem er «de rike» i denne sammenhengen?
På Rødts hjemmeside står det kort forklart, «økt selskapsskatt finansierer gratis tannhelse». Selskapsskatten er en skatt bedrifter betaler på sine overskudd, og beskattes som alminnelig inntekt, 22 prosent. Rødts skatteopplegg innebærer å øke satsen til 26 prosent og riktignok vil dette være nok til å finansiere «gratis» tannhelse, men hva med de langsiktige konsekvensene? Hva med når bedrifter flagger ut ettersom konkurransedyktigheten svekkes og det blir mer lønnsomt å investere i selskapet i et land med en lavere sats, som vil bli ganske mange om Rødt får gjennomslag. Hva med når arbeidsledigheten stiger som en følge av utflagging og skatteinntektene reduseres samtidig som sosialbudsjettet økes?
De viktigste kildene til finansiering av offentlig sektor er skatter og avgifter, men det er samtidig flere måter å bruke denne kilden. Modellen for en bærekraftig utvikling av velferdsstaten er et ekspansivt statsbudsjett med et moderat skattetrykk, hvor målet er at den samlede etterspørselen i økonomien øker. Forskere, økonomer i Statistisk sentralbyrå og den tyske riksbanken har regnet på hva lavere selskapsskatt på norske bedrifter vil bety. Konklusjonen er større investeringer i norsk næringsliv, samtidig som at norske bedrifter får mer å gjøre og at de kan eksportere mer. Tallenes tale er at om skatten reduseres med ett prosentpoeng vil det føre til at investeringene på det norske fastlandet øker med 0,6 prosent. Det meste av økningen skyldes at flere utlendinger setter penger i norsk næringsliv. Det kommer med andre ord inn flere skattekroner, som igjen betyr bedre råd til en sterkere velferdsstat.
Den mest kortsiktige metoden for å finansiere offentlig sektor på er et veldig høyt skattetrykk for både husholdninger og privat næringsliv, et kontraktivt statsbudsjett. Ettersom selskapsskatten skal økes til 26 prosent er det sannsynlig at inntektsskatten økes tilsvarende, for å unngå skatteomgåelser og at penger flyttes fra selskap til personer, alt etter hva som er lønnsomt. Det betyr at både husholdninger får redusert evne til å kjøpe varer og tjenester, og bedrifter får redusert evne til å reinvestere i selskapet og produsere flere varer. På lengere sikt resulterer det i reduserte skatteinntekter fra næringslivet, høyere arbeidsledighet og trolig enda høyere skatter og avgifter eller økt oljepengebruk for å dekke over utgiftene som er skapt.
Partiet som uhemmet omtaler seg selv som «det nye Arbeiderpartiet» er derimot en trussel mot Arbeiderpartiets skaperverk; velferdsstaten. Vår generasjon må ta konsekvensene av valgene som tas i dag. Vi er ikke bare på trappene av en omstilling, men godt på vei inn i et samfunn hvor grønn innovasjon og investeringer i ny teknologi blir avgjørende. I tillegg vil oljeinntektene gradvis avta, og den arbeidsføre delen av befolkningen blir lavere. Da er det viktig med konkurransedyktige rammebetingelser for næringslivet, ikke en nasjonalromantisk tanke om at offentlig sektor skal finansieres på en måte som stikker kjepper i hjulet for nye investeringer. En bærekraftig velferdsstat med offentlige velferdstilbydere uten et blomstrende privat næringsliv er like vanskelig å se for seg som kommunisme uten en diktator. Det er derfor bra vi har fått en styringsdyktig regjering som leverer et ansvarlig skatteopplegg med fokus på både rettferdig fordeling og insentiver for innovasjon. Det må nemlig skapes noe, før en kan fordele godene.