Smelteverket var og er det bankende hjertet i Sauda. Fremdeles er verket byens nest største arbeidsplass etter kommunen, med nær 170 ansatte. Men de store smelteovnene varmer langt flere enn bare dem som er ansatt i franske Eramet. I over 100 år har Saudasamfunnets framtid vært avhengig av hjørnesteinsbedriften. Dersom smelteverket går dukken, er det bare et spørsmål om tid før også resten av Sauda knaker i sammenføyningene.
Nettopp derfor er det så gledelig at det går godt med Eramet. Da verket feiret 100 år i 2015, var det med slagordet «Klar for 100 nye år i Sauda!». Konkurransen er beintøff, men den kraftige veksten i byggebransjen i Asia, og særlig i Kina, har ført til en sterkt voksende etterspørsel etter stål på verdensmarkedet.
Men til tross for gode tider på smelteverket, truer mørke skyer i horisonten for saudabuene. Mens næringslivet blomstrer, er nemlig det offentlige i ferd med å forlate den lønnsomme industribyen innerst i Ryfylke. Nylig vedtok politikerne i Rogaland å kutte i hurtigbåttilbudet. Fra 2022 sparer fylket 1,76 millioner kroner på kutte to båtruter til Sauda i helgene. Året før vedtok Vegvesenet å legge ned sitt servicekontor. Fordi Sauda videregående skole har yrkessjåførlinje, byr det på store problemer at man må reise til Odda eller Haugesund for å få førerkort. I neste omgang frykter mange i Sauda at skolen kan være truet. For som i Distrikts-Norge ellers er det nye kamper å kjempe hele tida. For fem år siden var det legevakten som måtte reddes. Og fremdeles kjemper saudabuene innbitt for å få bygget tunnel til Etne. For en prislapp som er mindre enn det staten bruker på å bygge 560 meter ny vei under regjeringskvartalet, kan Sauda få innfartsåren byen trenger for å stogge fraflyttinga.
Før i tida var folk i Sauda redd for at verket skulle legge ned og at byen skulle gå med i dragsuget. Nå er faren at staten skal legge ned Sauda, og at verket skal gå med i dragsuget.
Før i tida var folk i Sauda redd for at verket skulle legge ned og at byen skulle gå med i dragsuget. Nå er faren at staten skal legge ned Sauda, og at verket skal gå med i dragsuget. Smelteverket er avhengig av vannkraften og fjellene rundt Saudafjorden. Det kan ikke flytte på seg. Men det er vanskelig å drive smelteverk på et sted folk ikke kan bo. Og for hver gang det offentlige kutter i legevakt, skoletilbud eller hurtigbåtruter, blir det vanskeligere kår ikke bare for smelteverket. Her sitter staten og kapitalen bokstavelig talt ikke i samme (hurtig)båt.
Det er samme via i hele landet I Norge lever vi av og med naturen vår. Det meste vi skal drive med framover, vil skje i distriktene – enten det er turisme, oppdrett, kraftkrevende industri, fiske eller landbruk. Med digitaliseringen er det dessuten blitt enklere å drive kontorarbeid fra utenfor byene. Stikk i strid med fordommene til mange byfolk, er bygdefolk framoverlente og kreative. De er villige til å prøve hva som helst for å skaffe nye arbeidsplasser der de bor. Kombinasjonen av rike naturressurser, bedre kommunikasjon og driftige folk gjør at alt ligger til rette for vekst og velstand i Distrikts-Norge framover. Det er bare ett problem, og det er staten.
Med den hardhendte sentraliseringspolitikken vi har sett under denne regjeringen har det skjedd et historisk skifte. Tidligere var det kapitalen som dreiv sentraliseringen, mens staten kjempet mot. Nå driver staten sentraliseringen, mens kapitalen fortvila prøver å holde skansen i distriktene. Skal vi ta vare på de rike næringsmulighetene vi har langs kysten vår, trenger vi en ny politisk kurs i Norge.