– Heimelaga julesylte er raudlista

– Det er mogleg eg spissformulerer meg, men eg trur verkeleg at den tradisjonsrike norske julesylta er utryddingstruga.

Må lære av italienarane

Han meiner vi nordmenn har mykje å lære av italienarane når det gjeld å ta vare på mattradisjonane.

– Både dei og andre nasjonar er mykje flinkare enn oss til å fremje dei lokale matskikkane. Dette skaper identitet og det er viktig for oss nordmenn også. Vi må slutte å prøve å vere så moderne og heller finne tilbake dei gode opphavlege matrettane vi har her i landet. Det er mykje livskvalitet i å lage si eiga sylte og sy sin eigen lammerull, meiner Brimi.

Når kokken frå Lom blir utfordra på om han sjølv har laga sylte i år, bli han brått taus ein augneblikk.

– Der tok du meg på fersken. No må eg jammen meg skjerpe meg. Eg skal nok få det til før jul. Og sylta skal vere laga av kjøt frå svinehovud, akkurat slik mor mi pleidde å lage ho.

Arne Brimi er oppteken av tradisjonar og julesylta skal lagar han med svinehovud. FOTO: Mette Møller

Brimi ser ikkje heilsvart på situasjonen for norsk tradisjonsmat og trekkjer fram Norges Bygdekvinnelag som ein organisasjon som jobbar aktivt for at mattradisjonane skal bli haldne i hevd.

– Elles vil eg anbefale kreative sjeler til å gå saman og lære kvarandre korleis ein lagar tradisjonsmat – som ein slags dugnad for å bevare matkulturen i Noreg. Spesielt er dette viktig når ein skal lage sylte med kjøt frå svinehovud. Då er det nødvendig med god plass på kjøkkenet og tilgang på riktige råvarer.

Bygdekvinnene viser veg

I bygdekvinnelaget i Rauma i Møre og Romsdal har dei tatt tradisjonskokken på ordet og arrangerer stadig kurs og samvær der folk lagar tradisjonsmat.

– Dette er sjølve kjernen i det vi held på med i Norges Bygdekvinnelag, seier Monika Frisvold Vågan. No i adventstida skal dei samlast og lage både sylte, lammerull og andre tradisjonsretter.

– Dette er eit lågterskeltilbod der folk tek med seg det dei treng av råvarer og så lagar vi maten saman. Nokre av dei som kjem er her for å lære medan andre har meir erfaring, fortel Frisvold Vågan. Ho trur dessverre Brimi kan ha rett i at heimelaga sylte nesten er utryddingstruga.

– I alle fall når det gjeld den som er laga av svinehovud. Sjølv lagar eg sylte med bruk av familieribbe og synest den er like god som den som er laga av hovud. Det er også lettare for nybyrjarar å sleppe å jakte på svinehovud for å lage denne tradisjonsretten. Det viktigaste er at vi har fokus på å bruke heile dyret, for det er vi bygdekvinner opptekne av.

Aukande interesse

Kari Støfringsdal på Vassenden i Jølster held jamleg kurs for dei som vil lære seg å lage tradisjonsmat basert på gamle oppskrifter. På Fjordamattunet har ho lært fleire generasjonar å lage mat basert på trasisjonane i regionen. Då vi kontaktar henne har ho nyleg arrangert kurs i korleis ein skal lage julepålegg, og kurset var som vanleg fullteikna.

Kari Støfringsdal har lært fleire generasjonar å lage tradisjonsmat. FOTO: Privat.

– Enten vi lagar sylteflesk, bakar lefser eller syltar og saftar, er det fulle hus her hos oss. Dei aller mest populære kursa er der vi lærer folk å lage pølser. Då er det lange ventelister for å få lov til å bli med, seier 76-åringen som har bakgrunn som husstellærar. På garden i Jølster har ho lært fleire generasjonar å lage mat på gamlemåten.

– Eg synest interessa har vore aukande sidan eg starta opp med desse kursa. På 80-talet var det mest ingen som var opptatt av tradisjonsmat, men etter det har stadig fleire sett verdien i å ta vare på matkulturen vår, seier ho.

I Jølster kallar dei sylte for sylteflesk og i motsetnad til Brimi lagar dei ikkje denne av svinehovud, men brukar tynnribbe istadenfor.

– Nei hos oss brukar vi svinehovudet saman med raspeballar, seier husstellæraren.

(©NPK)